Desember

Iskolen1007

November

Iskolen0907

Oktober

Iskolen08072

september

Iskolen0707

Bruk stemmeretten i dag! Godt valg!

Gi tida tilbake til elever og lærere!

La den rødgrønne regjeringa få sjansen til å fullføre arbeidet med å ta tidstyvene bort fra skolen, sier Anne Finborud, nestleder i Skolenes landsforbund.

-Dokumentasjon, rapportering og tester har tatt overhånd i skolen. Vi trenger handlefrihet med fokus på læring og læreplanmål i arbeidet vårt, sier hun .–Vi vil ha elevene tilbake i fokus i arbeidet vårt. Fokus på elevene framfor fokus på prosesser og styringsverktøy. Den rødgrønne regjeringa må få sjansen til å fullføre arbeidet de har starta langs denne utviklingslinja. Kunnskapsminister Solhjell har satt i gang en bredere kartlegging av de systemiske tidstyvene i skolen. Han vil gi læreren tilbake til elevene.

Skolenes landsforbund ønsker god læring for alle i skolen og et godt  rød- grønt valg !

august

Iskolen0807

Forbundslederen mener

Lønnsfest?

Statistisk sentralbyrå har varslet at forventet lønnsvekst i inneværende år ventes å bli på mellom fem og fem og en halv prosent. Bak denne spådommen ligger at den innenlandske økonomien går godt og at det er knapphet på arbeidskraft i nær sagt alle bransjer. Tallene fra teknisk beregningsutvalg viser at lønnsutviklingen i fjor var klart sterkest for ledere og funksjonærer i privat virksomhet og for ansatte innen bank, finans og forsikring. Disse gruppene drar opp snittet betydelig. Dette er grupper der kollektive tariffavtaler har liten betydning for lønnsnivået og lønnsutviklingen.

Fagbevegelsens utfordring er åpenbar: Vi kan ikke leve med en situasjon der de uregulerte delene av arbeidslivet systematisk får en bedre lønnsutvikling på bekostning av våre medlemsgrupper. Samtidig har vi erfaring for at finanspolitikken sørger for å trekke inn kjøpekraft når det anses at lønningene har økt for mye: Sentralbanken setter opp renta – og vips, så var vinninga gått opp i spinninga for de aller fleste av oss. Men vi kan ikke sitte aleine med ansvaret for dette. Fagbevegelsen må sørge for at det organiserte arbeidslivet får en rettmessig andel av velstandsutviklinga i samfunnet. Hvis ikke vil betydningen av kollektive tariffavtaler forvitre. Det er naturligvis ei utvikling bare arbeidsgiverne vil ha nytte av i det lange løp. Forbundsstyret har vedtatt retningslinjene for våre krav i mellomoppgjøret og legger til grunn at alle medlemsgrupper skal sikres ei merkbar god kjøpekraftutvikling i tariffperioden (-06 og -07) sett under ett , også de medlemmene som ikke har nytt godt av lokale tillegg.

Straks tallene fra beregningsutvalget ble kjent, rykket forhandlingslederen i KS ut og kunngjorde at lønnsoverhenget fra 2006 og det allerede avtalte generelle tillegget på 7500 kroner fra 1. mai i år til sammen ville gi en årsvirkning på nær 4 prosent i 2007 sammenliknet med 2006, og at det var lite eller intet rom for ytterligere tillegg. En ting er at han med dette utsagnet framstår som et levende bevis på at matematikkfaget har vært forsømt i opplæringa alt for lenge. En annen ting er at om regnestykket hadde vært rett, så hadde det likevel ikke vært nok til å sikre våre medlemmer rimelig uttelling. Det er vårt utgangspunkt når vi nå går inn i oppgjøret med offensive og realistiske krav.

Der lærerne er kvinner

Der lærerne er kvinner

Værøy begynner og slutter med fisk; det eneste stedet i landet der de kvinnelige ansatte i kommunen tjener mer enn sine mannlige kolleger. Øya har også bare kvinnelige lærere.
Tekst: Even Tømte og Kristin Rødland Buick

Tørrfisken er det første man legger merke til når man tråkker oppover fra helikopterhavna mot overnattingsstedet Fiskarheimen. Den henger på store jæl av tre, ut mot havet. Duften av fisk og sjøvann smyger seg inn i neseborene. Plutselig skvetter vi til idet en kruttladning eksploderer like ved siden av oss. Det skal holde fuglene unna fisken.

Værøy begynner og slutter med fisk. Uten den hadde det neppe bodd mennesker her.

Livet i havet vever det lille fiskesamfunnet utenfor nordlandskysten tett inn i den globale økonomien. Hver værøying eksporterer 30 ganger mer til utlandet enn en osloboer.

– Her lever vi det gode liv. Vi bor jo midt i spiskammeret i Norge. Bikkjene mine spiser fisk og hvalkjøtt hver dag, forteller rådmann Inger-Marie Sommerset.

Havet lokker mer enn skole

På fiskemottakene på land jobber både kvinner og menn. På havet er det derimot bare mannfolk. Mange gutter velger å slutte tidlig på skolen. Fisket lokker med høye inntekter og få formelle krav om kompetanse utover båtførerbevis.

– Eplet faller ikke langt fra stammen. Hvis foreldrene dine har klart seg fint uten utdanning, er det lett å tenke at man gjør det selv også. Det er stor forskjell fra år til år, men i enkelte kull velger så mange som halvparten ikke å gå på videregående, forteller rektor Jan Arne Strøm ved Værøy skole.

Utdanningsnivået på Værøy er det laveste i landet. Seks av ti har ingen utdanning ut over grunnskolen, dobbelt så mange som landsgjennomsnittet. Kun 8,6 prosent har utdanning på universitets- eller høyskolenivå, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

– Kommunen må få folk utenfra til å ta jobbene med høye krav til utdanning. Det er et problem, mener rektoren. Selv er han innflyttet fra Os i Hordaland.

– Hvorfor er det ingen jenter som velger å jobbe på fiskebåtene?

– Det har vært en del overtro knyttet til at kvinner i båt betyr ulykke, og det er fortsatt noen grad av mannssjåvinisme i fiskerinæringen. Det er vel ikke så mange jenter som egentlig har lyst heller, tror Strøm.

Ensom svale

Da Strøm begynte som lærer på skolen, hadde han tre mannlige kolleger. Nå er det elleve kvinner og ingen menn bak katetrene i klasserommene.

– Det er klart jeg savner mannlige arbeidskolleger. Det blir noe helt annet. Det er lettere å sette seg ned og snakke om fotball med mannfolk. Når blir det mye damesnakk. Men det er ikke noe problem. Hvis jeg savner mannfolkprat, kan jeg alltids sette meg ned sammen med vaktmesteren, sier rektoren.

Likevel hadde han gjerne sett en mer balansert fordeling mellom kjønnene.

– Bare kvinner blir feil, akkurat som bare menn blir feil. Både i forhold til ungene, men også i forhold til arbeidsmiljøet. Når mange kvinner snakker med hverandre, blir det fort mye syting og klaging. Mannfolk er mer direkte på løsninger. Jeg tror det er sunt å ha en blanding, mener han.

Kvinner kan alt

Det er få mannfolk å se på lønningslistene rådmann Inger-Marie Sommerset administrerer. Et hundretalls ansatte fyller til sammen 65 årsverk i kommunen. Ni av dem er menn.

– Kvinner har alltid hatt en spesiell status i fiskerisamfunnene. De har vært hjemme, holdt orden og styrt husholdningen. De har gjort alt og kunnet alt. De ordnet opp i det samfunnsnære, sier rådmannen.

Værøy er det eneste stedet i landet der snittlønna for de kvinnelige kommunalt ansatte er høyere enn for deres mannlige kolleger. I gjennomsnitt tjener kvinnene 273.311 kroner, tillegg ikke medregnet. Mennene tjener 269.681 kroner. Kvinnenes lønn utgjør dermed 101,4 prosent av mennenes.

I de øvrige 430 kommunene i Norge tjener mannfolkene mest.

Tallene stammer fra KS’ lønnsstatistikk for desember 2005. Etter at tallene ble hentet inn, har kvinnene styrket stillingen. Rådmannen er blitt rådkvinne. Også den nytilsatte, kvinnelige økonomisjefen i kommunen har tatt over for en mann.

Hva er det som gjør denne kommunen så spesiell?

– Det ligger i hele grunnstrukturen. Kvinnene holder hus og hjem. I urbane samfunn er det nok annerledes, men slik er det i mindre primærnæringssamfunn sørpå også, mener Sommerset.

Kan ikke tenke seg å flytte

– Jeg var 15 år da jeg kom til øya for første gang. Så giftet jeg meg med en fisker. Det var det beste som kunne ha skjedd meg. Jeg kan ikke tenke meg å flytte herfra, forteller Gudrun Johansen. Lederen for Værøy Fiskarkvinnelag er selv innflytter, men har bodd på Værøy i 56 år.

Mens mennene har fisket, har fiskarkvinnelaget arbeidet for å bedre de sosiale tjenestene i samfunnet. Med loddsalg og innsamlinger har fiskerkvinnene rustet opp det medisinske utstyret på legekontoret og støttet opp under ulike velferdsordninger.

– Det har hendt at fiskere har blitt skadet mens redningshelikopteret har vært ute på oppdrag. Når sånt skjer, blir man bevisst hvor isolert vi er – at vi er avhengig av å kunne klare oss selv, forteller Johansen.

Da hun først kom til Værøy, bodde rundt 1300 mennesker der. Nå er det 748 igjen. Lederen for fiskarkvinnelaget syns utviklingen er skremmende.

– Ungdommen reiser bort og utdanner seg. Her er det ikke særlig mange jobber for folk med utdanning. Det er fisket, på hav og land. Ungdommen blir borte, sier hun.

Fisk og fly

Ungdommene vi treffer på kafeen på supern går i niende klasse og har halvannet år igjen av grunnskolen. De har ikke hastverk med å velge hvordan de vil at framtida skal se ut. Noen tanker har de likevel gjort seg.

– Jeg har lyst til å bli flygeleder. Jeg har hørt at de tjener bra, sier Andreas Bye Pedersen.

Klassekameraten Adrian er mer usikker.

– Jeg vet ikke hva jeg skal bli. Jeg har lyst til å ta allmennfag. Eller så skal jeg på fiskerskolen på Leknes og ta båtsertifikat.

– Jeg vil jobbe med enten data eller elektronikk. Det er noe jeg er flink til og driver med daglig. Eller så skal jeg gå kokkeskole, sier Alexander Bye Pedersen.

– Hva med å fiske?

– Det tror jeg blir ganske kjedelig. Jeg er ikke interessert i det.

Alle guttene har fedre som jobber i fisket.

– Hele familien er fiskere. Unntatt damene, forteller Andreas.

– Jeg skal til Trondheim, slår Hilde Sørensen fast.

Hun vet ikke riktig hva hun vil gjøre der, men har lyst til å bo i en by.

– Jeg syns det er kjedelig å bo på en øy, mener Hilde.

Venninnen Anna Fulterer er ikke enig.

– Det er hektisk og masete i byer, synes hun.

– Kommer du til å bli boende her?

– Jeg vil nok kanskje flytte tilbake hit en gang.

FAKTABOKS

Værøy

• Den nest ytterste av lofotkommunene. 748 innbyggere. 17 km2.
• Ordfører: Harald Adolfsen (felleslista).
• Aktuell: Den eneste kommunen i landet der de kvinnelige kommuneansatte tjener mer enn de mannlige.

UNDERSAK

Langt fra likelønn

Menn tjener langt mer enn kvinner. I offentlig sektor er forskjellen større i dag enn den var på slutten av nittitallet.

De best betalte jobbene i samfunnet tilhører stort sett menn. For hver tier en mann tjener, tjener en kvinne i gjennomsnitt bare 8 kroner og 47 øre, ifølge Statistisk sentralbyrå.

For å sammenlikne tallene har lønna blitt regnet om til såkalte «heltidsekvivalenter». Men ettersom kvinner jobber langt mer deltid enn menn, og menn i tillegg har høyere kapitalinntekter, blir forskjellen i inntekt enda større enn dette. Samlet sett tjener kvinner bare to tredeler av hva menn gjør.

Norge har et sterkt kjønnsdelt arbeidsliv. Kvinner jobber i større grad i det offentlige og i helse og omsorg enn menn gjør, og i mindre grad i lederyrker.

Forskjellene øker

Menns lønn er høyere i alle områder av samfunnet. Tallene tyder samtidig på at forskjellene ikke vil forsvinne av seg selv. I offentlig sektor har lønnsforskjellene faktisk blitt større i løpet av de siste ni årene. Kvinners andel av menns lønn har sunket fra 87,6 i 1998 til 87,3 prosent i 2006.

Forskjellene er størst i staten, mens kvinnelige ansatte i kommunene tjener 91,92 prosent av hva menn gjør.

– Hvis man virkelig skal få gjort noe for å sikre likelønn, er ikke de økonomiske rammene vi har å forholde oss til i lønnsforhandlingene store nok. Da trenger vi friske midler fra myndighetene, mener Wold.

Undersak/faktaramme

Den du er, der du er

I prinsippet fungerer et lekotek akkurat som et bibliotek: I stedet for bøker, låner man leker. Der bibliotekaren hjelper til med å finne fram til riktig informasjon, hjelper spesialpedagogene Kari Engelbretsen Kjellberg og Hege Vitsø med å finne riktige leker.

Og akkurat som for biblioteket, skal terskelen for å komme til lekoteket være lav.

– Lekoteket er for barn med spesielle behov, forklarer de. Det kan være barn som har problemer med språk, konsentrasjon, samspill, motorikk, hørsel eller syn.

Det kan også være barn med ulike syndromer som for eksempel Downs syndrom, barn med autisme eller barn som er multifunksjonshemmede. De ansatte legger stor vekt på hvor viktig det er å ha tid til rådighet. På lekoteket i Bærum reserverer man alltid en hel time per barn, og gjennom lek og individuell veiledning med utprøving av materiell får barnet låne med seg leker tilpasset sitt behov.

– Om foreldre, eller en barnehageassistent, mener at et barn trenger litt ekstra oppfølging, er de alltid velkomne til å ta kontakt med oss. Vi er ikke her for å sette diagnoser, eller teste barnet. Først og fremst vil vi møte barna der de er, og prøve å gi dem en håndsrekning på veien.

Lekotek

Lån og lek

Et godt utvalg av leker kan være ekstra viktig for barn med spesielle behov. På lekoteket kan du låne leker og ikke minst få veiledning i målrettet leking.

Tekst: Sandra Lillebø

– Den!

Joakim (3 ½) tar May Torill Haagensen i hånden og leder henne bestemt mot et av de mange skapene fylt med leker. Han vet hva han vil ha, og ber May Torill åpne skapdøra.

– Hva vil du ha, Joakim?

– Den!

Han finner fram en leke med flere fargerike knotter. Når han drar, vrir, skyver eller trykker på dem, spretter det fram ulike dyr fra hvert sitt bur.

Det er onsdag morgen på lekoteket i Bærum. Ute er det holkeføre og kald januar, men inne er det varmt i sinn og skinn. Joakim er i strålende humør, og demonstrerer gjerne lekene igjen og igjen.

Veiledning viktig

– Joakim har vært her annenhver måned siden han var seks måneder gammel, og begynner etter hvert å bli kjent i lokalet, forteller May Torill Haagensen. Hun er barnehageassistent, og er ansatt for å ta seg spesielt av Joakim. Han har Downs syndrom, og derfor behov for ekstra oppfølging. Både Joakim og May Torill er til daglig å finne i Kilentun barnehage på Fornebu – men annenhver måned kommer de altså innom lekoteket.

– Det er helt klart at lekoteket er veldig verdifullt for mitt arbeid med Joakim, sier hun, og trekker fram både utvalget av leker og veiledningen som viktige.

– Uten dette ville det nok vært vanskelig å jobbe like målrettet med ting, som det vi får muligheten til nå.

Litt etter litt

Mens Joakim og May Torill fortsetter leken, går Grethe Kleven bort til hyllene for å velge ut lekene Joakim skal få med seg tilbake til barnehagen denne gangen. Grethe er spesialpedagog, og besøker Joakim og May Torill i barnehagen fem timer i uken.

Denne vinteren jobber de med størrelser og farger. De har nettopp levert inn et puslespill med bamser av ulik størrelse. Det var en suksess, og nå er Grethe på jakt etter noe som igjen kan fange Joakims oppmerksomhet.

Kari Engebretsen Kjellberg, som er en av lekotekets daglige ledere, viser fram nyanskaffelsene blant flere hyllemeter med puslespill. Noen med to, noen med fire, noen med tolv eller tjue biter. Med eller uten knotter. Noen enkle, noen detaljerte.

– Barn med spesielle behov forblir gjerne litt lenger på samme utviklingsnivå, og da er det viktig at man har nok materiale til å holde på interessen deres. Når man har et godt utvalg, blir alt nytt og stimulerende, og de har mulighet til å gå litt videre hele tiden, forklarer Kari.

– Oi, det puslespillet var fint, skyter Grethe inn.

– Det tar vi.

Kunnskap om leker og barn

I tillegg til Joakim, følger Grethe for tiden fire andre barn. Lekoteket er et fantastisk sted å gå for å få veiledning, mener hun.

– De som arbeider her har utrolig mye kunnskap om barns utvikling, og ikke minst om hvordan vi kan bruke forskjellige leker til å hjelpe dem videre.

Grethe har erfart at ikke alle barnehager er like godt utrustet, og at dette kan være en spesielt stor ulempe for de barna som kan ha behov for litt ekstra.

– I utgangspunktet har jo barnehagene et godt grunnlag for å vite hva barna trenger, både for motorisk og intellektuell utvikling. Men godt lekemateriale er dessverre dyrt, og da er det veldig bra at lekoteket kan fungere som et supplement, sier Grethe.

Flere artikler »